Hjemme hos meg er skap til klær. ikke mennesker. Derfor er det på tide at jeg kommer meg ut derfra.
Here goes…

31. mars er Transgender day of visibility. Dagen ble til i 2009 for å synliggjøre og feire transpersoner.

Personen på bildet er meg. Det tok jeg sist nyttårsaften rett før jeg dro av gårde for å feire. Jeg feiret kvelden som dame. Jeg brukte minst halvannen time på å bli klar. Dusj, sminke, hår, negler og klær. For ikke å snakke om tiden jeg hadde brukt i forkant for å bestemme meg for antrekk. Damer, jeg vet hvordan dere har det 😉

Jeg er transperson og lever mitt liv både som mann og dame. I dag er jeg trygg på hvem jeg er. Jeg er glad i meg selv, men sånn har det ikke vært alltid. Jeg ble 48 år før jeg turte å gå ut offentlig. Jeg måtte bli 50 år å bygge opp mot til å skrive dette. Men mange har det verre en meg.

Transperson er et paraplybegrep. Det omfatter mennesker som opplever ulik grad av manglende samsvar mellom kjønnet de er født og hvordan vi opplever oss. Det fine ordet er kjønnsinkongruens, ikke transseksuell.

Dette handler ikke om seksualitet, men om identitet, som er noe av det mest fundamentale vi har som personer. Hvem er du? Prøv å skjule en vesentlig del av den du er.

De fleste tenker ikke over sin kjønnsidentitet. Du er mann eller dame, det ble du født som. Men en del av oss har kjempet med dette gjennom hele livet. Vi har kjempet med skam, vi har kjempet for å bli mest mulig «normale». Vi overkompenserer for å være mest mulig maskulin eller feminin.

Det eneste man oppnår er dårlig psykisk helse. Transpersoner er en gruppe mennesker der flere sliter med dårlig psykisk helse.
Mange transpersoner får ikke den hjelpen de skal ha.

Jeg er blant dem som har våget meg ut, og har funnet ut at jeg burde gjort det for lenge siden. Jeg tar buss og tog. Jeg går på butikken og handler mat, jeg kjøper sminke, klær og sko som dame. Jeg går ut i helgene som dame.

Så:
Lær deg mer om temaet. Søk opp begrepene transperson og kjønnsinkongruens. Og ikke minst, snakk også med oss som er transpersoner. Vi vet en del allerede 😉

Respekter hvilket pronomen den enkelte bruker, han/hun/hen. Dette er en vesentlig del av å oppleve seg respektert for den man er. Spør hva vi ønsker. For min del er det han/ham når du møter meg som mann, og hun/henne når du møter meg som dame.

Ikke bland sammen seksuell orientering og kjønnsidentitet. Seksuell orientering handler om hvilket kjønn du tiltrekkes seksuelt, mens kjønnsidentitet handler om hvilke kjønn den enkelte opplever seg, uavhengig av seksuell orientering.

Hjelp oss til å være stolte over hvem vi er. Inkluder oss, inviter oss som den vi er. Jeg kommer gjerne som dame hvis du inviterer meg.

Hilsen Cathrine ❤